 |
| St. Olavs Hospital har klart å få en rullestolvennlig trapp til å se stilig ut. (Foto: Trond-Heggem, sakset fra doga.no) |
Jeg var på en prisutdeling i går. Innovasjonsprisen for universell utforming. Vi hadde dristet oss til å melde på m.finn.no. Vi vant ikke, men fikk såkalt "hederlig omtale", hvilket i praksis vil bety andreplass i vår kategori.
Vinneren i kategorien informasjons- og interaksjonsdesign gikk til Skatteetaten. De hadde gjennomført et spennende prosjekt spesielt rettet mot folk med kognitive utfordringer, en målgruppe som har få WCAG 2.0 krav som taler deres sak, men som likevel kanskje er den største gruppen av dem alle. Det finnes mange synonymer for kognitivt utfordret, og få av dem bør komme på trykk, men det kan vel oppsummeres med folk som har konsentrasjons- og læringsvansker. Og det å gjøre skattereglene enkle å forstå for absolutt alle, er ingen liten utfordring. Vi kan finne oss i å bli slått av Skatteetaten. (men neste år...)
Hovedprisen gikk til St. Olavs Hospital. Etter beskrivelsen av prosjektet skulle man tro de hadde gjort halve Trondheim sentrum universelt utformet. Planleggingen hadde startet midt på nittitallet, og ombyggingen er nettopp ferdig. Fra starten av hadde universell utforming vært et overordnet krav fra oppdragsgiver og vært en rød tråd gjennom alle ledd av prosjektet.
La gå at det ikke er noen bombe at et sykehus bør være universelt utformet, men her har de tenkt på det i absolutt alle områder. De har til og med sørget for utsikt over Nidarosdomen og tilgang til Nidelva med rullestol.
Det er da det slår meg hvor enkelt det egentlig er å lage universelt utformede nettløsninger. Vi trenger ikke noen overordnede krav fra ledelsen eller lang tids planlegging for at en nettside skal kunne brukes av en skjermleser eller navigeres med tastaturet. Hvilken som helst utvikler kan gjøre den kodeendringen som trengs og få det ut på nettet samme dag.
Likevel er det så vanskelig. Hvorfor? Det er jo de stadige små kampene. Diskusjonen med sjefene for å få den ekstra tiden hvis det ikke lar seg fikse i en håndvending. Diskusjonen med designere for å gjøre den tilsynelatende overflødige OK-knappen synlig. Kampen med seg selv for å innse at jobben ikke ble gjort riktig første gang. Irritasjonen over at man heller ikke denne gangen klarte å tenke universell utforming allerede i starten av prosjektet.
Men vi trenger ihvertfall ikke å rive et sykehus og bygge det på nytt.
