søndag 6. april 2014

Universell utforming for funksjonsfriske mennesker

I løpet av nokså mange år som framside-utvikler hos finn.no har jeg fått meg et rykte for å være den som maser mest om at tjenesten må være universelt utformet. I et forsøk på å gjøre meg fortjent til dette ryktet våger jeg meg på å starte en blogg om temaet. Jeg skal forsøke å skrive mest om ting som bør være interessant for alle som jobber med eller mener noe om det som finnes på web'en, men en del teknisk fagprat kan det nok også bli.

Hva er universell utforming?

Tastatur
Hvem hadde trodd at noe som skulle hjelpe blinde med å skrive ville utvikle seg til å bli dette?
Universell utforming, eller tilgjengelighet, som jeg synes er et bedre ord, handler om at alle skal ha mulighet til å gjøre de samme tingene, selv om fysikken kan gjøre det vanskeligere for noen. Det er derfor man må bygge dører som er brede nok til at en rullestol kan passere og at det finnes blindeskrift på tastene i minibanken. Like kjent er det kanskje ikke at det er mulig for blinde å surfe på nettet eller at det kan gjøres uten bruk av mus eller trykkskjerm. Vel, det er ikke på alle sider det er mulig heller, men det er fordi mulighetene ikke brukes, ikke fordi de ikke finnes.

Historien har vist oss at oppfinnelser som var ment som hjelpemidler for funksjonshemmede viste seg å være vel så nyttige for funksjonsfriske mennesker. Den vakreste historien er om den italienske oppfinneren Pellegrino Turri, som så sterkt ønsket at hans blinde elskerinne skulle kunne skrive brev til han at han i 1808 oppfant skrivemaskinen.

Jeg har også hørt påstander om at fjernkontrollen ble produsert med tanke på invalide krigsveteraner, men det har vist seg å være langt flere som har problemer med å bevege seg fra sofaen til TV'n.

Jeg tør til og med påstå at hjulet ble funnet opp av en person med dårlig rygg. ;-)

Tilgjengelig web

Da HTML ble utviklet for 25 år siden var universell utforming et av de grunnleggende prinsippene. Likevel er dette langt fra vanlig praksis på de sidene vi finner på nettet i dag. HTML er et glimrende format til det det var ment å gjøre, nemlig å publisere dokumenter på Internett som kan vises på alle slags dingser i alle størrelser, uansett om det er med skjerm, høyttalere eller papir.

Det eneste man ikke klarte å forutse var hvilken suksess dette skulle bli. Næringslivet oppdaget raskt hvor billig og effektivt www kunne brukes til å nå ut med sine tjenester, men det trauste utseendet på sidene var ikke bra for nok datidens (og nåtidens) markedsfolk og designere, som savnet de frie tøylene man har når man designer trykksaker. Grafikk ble derfor i stor grad brukt til å erstatte tekst og ellers pynte på sidene. Hittil hadde man bare sett nettsider på PC-skjermer, og nettleseren het vanligvis Netscape, så at HTML skulle vært et portabelt format ble fort glemt.

For å holde interessen varm lanserte Netscape sine egne tags som skulle gjøre sidene lekrere. Da Microsoft lanserte sin Internet Explorer kom de igjen med sine tags, og dermed var galskapen i gang. W3C kom løpende etter og forsøkte å tilpasse HTML-standarden, men de hadde mistet kontrollen over utviklingen.

Nettlesere
Vanskelig å gjøre alle til lags

Med Internet Explorer ferdig installert på alle PCer vant Microsoft den første nettleserkrigen mot slutten av 90-tallet. Dermed glemte folk ikke bare at nettsider skulle fungere på ulike enheter, men også på ulike nettlesere. Det eneste som gjaldt nå var å få ting til å se bra ut i Internet Explorer.

Microsoft fikk igjen konkurranse da Opera, Firefox og Chrome kom på banen utover 2000-tallet. Disse nye nettleserne var mer trofaste mot W3C sine standarder, men utviklerne fikk sitt svare strev med å lage sider som så bra ut både på disse nye nettleserne og på den nå akterutseilte, men akk fortsatt så markedsterke Internet Explorer 6.

Endelig kom smarttelefonene på markedet, og verdien av å gjøre nettsidene lesbare andre steder enn på PCen ble tydelig. Men jeg er sikker på at man hadde begynt med mobilsurfing mye tidligere hvis grunnprinsippene for HTML og tilgjengelighet hadde blitt fulgt fra starten av.

Det neste store

Om mobilrevolusjonen har lært oss noe gjenstår å se. Ingen vet hva the next big thing blir, men vi kan være rimelig sikre på at innholdet også der vil være basert på HTML. Hvis man klarer å holde seg til universelt utformet HTML vil man trolig være tilgjengelig på den nye duppeditten fra dag en, i stedet for å lage enda en app eller spesialtilpasset side.

Fra 1.juli trer den nye tilgjengelighetsloven i kraft. En slik lov som krever at nettjenester skal være mulig å bruke også av folk med funksjonshemminger burde ikke være nødvendig, men kanskje er pålegg og bøter det eneste språket folk forstår. Håper at næringen i stedet for å skrike opp om overformynderi heller vil oppdage hvilke muligheter tilgjengelige nettsider vil åpne for.